Hall of Legends (Legendenes hall)

Legendenes hall (Hall of Legends) er en av de bygningene jeg lenge utsatte, fordi den virket unødvendig komplisert – og da jeg endelig satte meg skikkelig inn i den, angret jeg på at jeg ikke gjorde det tidligere. Du låser den opp først på et høyere nivå, og ærlig talt, før det er det ikke vits i å bry seg med den; du trenger en solid borg og en fungerende økonomi. Men når du har det, er det etter min mening et av de største styrkehoppene du gjør i spillet. Hele Legendenes hall bygger på to ting – et ferdighetstre der du fordeler poeng på angrep, forsvar og plyndring, og utstyr til generaler og kastellaner, der du setter sammen sett og fester edelstener. Her forklarer jeg hvordan begge deler fungerer, og hvor det etter min erfaring sløses mest.

Avklar først hva Legendenes hall faktisk er (og hva det ikke er)

For å få det klart med en gang – Legendenes hall er en militærbygning med sitt eget ferdighetstre. Det er ikke en ny borg. Den har ingen egen ressursproduksjon, ingen skatter der, ingen ro og orden, ingen rekruttering av spesialenheter. Jeg har flere ganger lest råd i alliansen av typen «følg med ro og orden i Legendenes hall» – det er tull, noe slikt finnes rett og slett ikke der.

Det du faktisk gjør der, er to ting. For det første fordeler du poeng i ferdighetstreet, delt inn i grenene angrep, forsvar og plyndring (loot), og over dem ligger mesterferdighetene. For det andre forvalter du utstyr til generaler og kastellaner – du setter sammen sett og oppgraderer dem med edelstener. Begge deler spiller sammen, og det er først kombinasjonen av dem som virkelig løfter både angrep og forsvar.

Ferdighetstreet – hvor skal poengene gå

Poeng til treet får du gradvis, og det er et begrenset antall. Du kan ikke strø dem overalt, og der ligger hele poenget – du må bestemme deg for om du er mer angriper, forsvarer eller plyndrer, og satse tungt på én gren ut fra det.

Angrepsgrenen øker styrken til troppene dine ved angrep, forsvarsgrenen styrker murene og garnisonen hjemme, plyndringsgrenen øker hvor mye du tar med deg fra angrepne mål. Og øverst venter mesterferdighetene – dem når du når du har lagt nok poeng i én gren. Så lenge du ikke har fått fart på den grenen skikkelig, er de låst. Derfor lønner det seg ikke å spre poengene jevnt. Jeg gjorde det selv i starten helt «rettferdig» på alle tre retninger, og resultatet var at jeg ikke hadde noe skikkelig. Dra heller én gren helt til mesterferdighetene enn å ha alt halvveis.

Gode nyheter – feilen kan rettes opp. Poengene kan tilbakestilles og fordeles på nytt, bare regn med at tilbakestillingen har en nedkjølingstid, så det blir ikke noe du gjør annenhver dag. Før du klikker, tenk gjennom bygget på forhånd – dette er en av de få tingene i spillet der det lønner seg å bruke fem minutter på å tenke.

Utstyr – plasser, sjeldenhet og sett

Utstyr er den andre halvparten av hele saken, og her ser jeg flest feil. Hver general og hver kastellan har utstyrsplasser – hjelm, rustning, våpen, artefakt, utseende og hero. Vær obs på begrepsbruken – i spillet jobber du med en general (commander) til angrep og en kastellan til forsvar. Det finnes ingen «baron» her; den som forteller deg om baroner i Legendenes hall, drar det inn fra et annet spill.

Hver del har en sjeldenhet, og jo høyere den er, desto høyere er oppgraderingstaket. Rekkefølgen er – vanlig, sjelden, episk, legendarisk, unik, og helt øverst relikvie. Høyere sjeldenhet betyr flere nivåer du kan dra delen til, så relikviedeler har et langt større potensial enn vanlige.

Men det viktigste er settene. Noen deler hører sammen, og når du setter sammen flere fra ett sett, låser du opp settbonuser som de enkelte delene aldri har alene. Og noen settbonuser virker målrettet – for eksempel bare mot NPC-mål eller bare på bestemte eventer. Nettopp derfor bør du bygge fulle sett, ikke tilfeldige sterke deler fra ulike sett. Én fremmed del kan riktignok vise et hakk høyere tall på papiret, men settbonusen du går glipp av, overkjører det nesten alltid. Hos meg har det stemt hver eneste gang jeg har prøvd å omgå det.

Edelstener og oppgradering

I utstyret setter du edelstener, og styrker det dermed ytterligere. Edelstener har typer etter farge, og hver type gir en annen bonus – angrep, forsvar, plyndring og så videre. Trikset er å ikke blande. Når du bygger en general for en bestemt rolle, sett samme type edelstein i alle plassene, slik at effekten summeres fullt ut. Klassikeren er en plyndringsgeneral, der du fyller alle delene med plyndringsedelstener for å ta med deg mest mulig fra tokter.

Edelstener kan oppgraderes – svakere slår du sammen og smir sterkere av. Og akkurat som med poengene i treet, har du aldri nok av dem. Ikke brenn dem på svake deler du snart bytter ut; spar dem til utstyret du vet du kommer til å bære lenge, helst unike og relikviedeler med høyest tak.

Og enda en ting – ikke se på sjeldenhet som eneste kriterium. Høyere sjeldenhet har riktignok et høyere tak, men hvis du ikke har noe å fylle det med – mangler edelstener eller oppgraderingsnivåer – kan en lavere del du har finpusset fullt ut, midlertidig tjene deg bedre. Bestem ut fra de faktiske tallene på delen, ikke fargen på rammen.

Ofte spurt – bør man kaste gamle episke deler når man får en relikvie

Kort svar – ikke med en gang. Dette spør folk i alliansen meg om stadig vekk. En relikvie har riktignok et høyere tak, men så lenge den ikke er oppgradert og uten edelstener, kan den i praksis være svakere enn din fullt finpussede episke del. Se på tallene, ikke fargen. Og en ting til – den episke delen kan være del av et sett som gir deg en bonus du ville mistet ved å bytte den ut mot én enkelt del. Personlig legger jeg gamle sett til side selv etter at jeg slutter å bruke dem, for de kommer av og til til nytte mot en annen type mål. Jeg er ikke hundre prosent sikker på at det er den mest plassbesparende tilnærmingen, men jeg har aldri angret på det ennå.

General mot kastellan, og hvorfor du bør ha flere oppsett

General og kastellan er ikke det samme, og hver av dem vil ha sitt eget utstyr og sine egne poeng i treet. Generalen tar du med på angrep, så hos ham fokuserer du på angrepsbonuser og angrepsgrenen i treet. Kastellanen lar du bli hjemme til forsvar, så hos ham går du etter forsvarsverdier og forsvarsgrenen. Når du setter et forsvarssett på en angriper, sløser du bort potensial – det høres banalt ut, men jeg ser det oftere enn du skulle tro.

Ha flere oppsett klare. Du vil ha annet utstyr til angrep på NPC-leire, annet til forsvar av borgen, annet til spesialeventer, først og fremst fordi noen settbonuser bare virker mot bestemte mål. Når du har ferdig sammensatte sett liggende klare og bare bytter mellom dem etter situasjonen, sparer du mye arbeid sammenlignet med evig demontering og montering av én og samme del. For meg forenklet det spillingen mye – før brukte jeg en halvtime på å bytte deler før hvert event, nå bare bytter jeg oppsett.

Og kombiner treet med utstyret. Angrepsgren pluss angrepssett pluss angrepsedelstener på generalen – det multipliserer seg, og plutselig bryter du gjennom forsvar du tidligere ikke ville våget deg på. Styrken ligger ikke i én ting, men i at alle tre trekker i samme retning.

Hvorfor bry seg med dette i det hele tatt

På et visst tidspunkt treffer du en vegg. Vanlige tropper og forskning strekker ikke lenger til mot sterkere motstandere, høyere NPC-mål og tøffere eventer. Kjenner du den følelsen? Jeg hadde den ganske lenge, og akkurat der hjalp Legendenes hall meg – ferdigheter fra treet, sterkere generaler takket være sett, og edelstener som finpusser hver eneste del.

Og først og fremst – fordelen er varig. I motsetning til engangsboosts fra eventer beholder du poengene du har lagt inn, settene du har satt sammen, og edelstenene du har finjustert, for alltid, og du fortsetter å oppgradere dem videre. Hver oppgraderte del og hver edelstein kommer tilbake til deg ved hvert eneste angrep og forsvar etterpå. Det er derfor erfarne spillere ikke forsømmer Legendenes hall – den gjør en god spiller betydelig sterkere.

Tilbake til Systemy.