Sekundærkongerikene Evigvinterbreen, Brennende Sanden og Ildtoppene

Storriket er bare en fjerdedel av spillet. De tre sekundærkongerikene — Evigvinterbreen (is), Brennende Sanden (ørken) og Ildtoppene (ild) — har sine egne slott, egne ressurser, egne tårn og festninger, og en helt annen økonomi. Den som går inn i dem godt forberedt og til rett tid, får en andre, tredje og fjerde inntektskilde. Denne guiden sammenligner alle tre kongerikene i tall: inngangspriser, produksjonsgrenser, butikker for spesialressurser og strategien for hva du bør gjøre i hvert kongerike.

Fire kongeriker og tre spesialressurser i oversikt

Faste kongeriker er det fire av. Storriket (symbol løve) kjenner du — der foregår de fleste eventene, der er hovedslottene, metropolene og utpostene. Sekundærkongerikene fungerer annerledes: i stedet for utposter har de ressurslandsbyer (RL), som du erobrer for å øke produksjonen, og hvert av dem har sin egen spesialressurs:

Hvert kongerike har også sine festninger — Barbarfestningen i Evigvinterbreen, ørkenfestningen i Brennende Sanden, og i Ildtoppene Dragen, den tøffeste festningen i hele spillet med en belønning som matcher det. Spesialressursene (kull, olje, glass) får du gjennom produksjon i ditt eget slott i det aktuelle kongeriket, ved å plyndre andre spillere og ved å rydde tårn og festninger — og fra nivå 70 blir de til kongelige ressurser for Relicus og smia.

Tre startpakker for å gå inn

Når du går inn i et sekundærkongerike, velger du et startslott. I Evigvinterbreen ser variantene slik ut:

Samme prinsipp (ressurser, eller rubiner for en tidligere og mer behagelig start) gjelder også i Brennende Sanden og Ildtoppene. Rubinpakken lønner seg bare for spillere som har det travelt med å komme i gang med kull for handelens skyld — for de fleste er riktig svar ridderpakken mot ressurser, som en spiller på nivå 25 allerede har uten problemer.

Viktig: slottet i sekundærkongeriket er et fullverdig andre slott — det bygger, produserer, rekrutterer og forsvarer seg uavhengig av Storriket. Ressurser fraktes mellom kongerikene via markedet, mens enheter reiser mellom kongerikene over verdenskartet.

Jo lengre fra det grønne riket, jo tøffere er produksjonen

Produksjonsgrensene (hvor mange bygninger som går på 100 %) blir strengere for hvert kongerike:

Av dette følger en viktig lærdom: et sekundærkongerike klarer aldri å forsørge seg selv bare med produksjonsbygg. Underskuddet på tre og stein i Brennende Sanden og Ildtoppene løser du på tre måter — med ressurslandsbyer (mest lønnsomme i Evigvinterbreen, merkbart svakere i Sanden), ved å plyndre tårn og baroner, og ved import fra Storriket via markedet. I tillegg låser du opp produksjonen av spesialressursen først når landsbyen din er oppgradert til nivå 1 — uten det flyter verken kull eller olje.

Hva du bør bruke kull, olje og glass på i butikkene

Hvert sekundærkongerike har en butikk i innfødtlandsbyen, der du bytter spesialressursen mot enheter, edelstener og utstyr. Utvalget låses opp etter hvilket nivå landsbyen din har:

De to første radene krever landsby på nivå 1, enhetene nivå 2–3, og de to siste radene nivå 4. De mest interessante varene er Demon Horror og Deathly Horror for glass (eliteforsvarsenheter uten at du trenger et event) og kastellan-utstyret på slutten av hver butikk.

Baronene i sekundærkongerikene gir raskere levling og bedre bytte

Tårnene i sekundærkongerikene levles mye raskere enn baronene i Storriket:

Et velprøvd råd fra erfarne spillere lyder: så snart du åpner Brennende Sanden og Ildtoppene, maks ut baronene der først — du når taket raskere, og maksede tårn gir mer mynter, rubiner, skip, tre, stein og kongelige ressurser enn noe annet sted. I is-, ørken- og ildkongeriket lønner det seg dessuten å angripe flankene med klatrestiger (scaling ladders), mens én bølge uten redskaper på alle tre sider holder i det grønne riket.

Tårnforsvarere: i Evigvinterbreen norrøne krigere med økser og buer, i Sanden sabelkjempere og ørkenbueskyttere, i Toppene kultister. Styrken øker med kongeriket — ørkentårnene starter på nivå 35, og ildtårnene er de tøffeste i hele spillet.

Hva du bør gjøre i hvert kongerike

Evigvinterbreen (fra 25): gå inn så tidlig som mulig. To kullmiler på 100 % og de mest lønnsomme ressurslandsbyene gjør dette til det hyggeligste sekundærkongeriket. Prioritet: landsby til nivå 1 (start kullproduksjonen), deretter lev baronene (151 angrep til taket klarer du på noen få uker) og spar kull til nivå 3-edelstener (30 000) eller kastellan-settet Frozen Guard (57 000).

Brennende Sanden (fra 40): her begynner spillet på import — 1 tømmerhogger og 1 steinbrudd på 100 % forsørger ingenting. Behandle slottet i Sanden som en militærbase og oljekilde, ikke som en økonomi. Composite Bowman (4 400 olje) og Flame Bearer (4 600) er solide angrepsenheter for en ressurs du ellers ikke har noe å bruke til.

Ildtoppene (fra 50): tøffest, men med det beste taket. Glass er kritisk nødvendig fra nivå 70 (glassverk, Relicus), demonenhetene fra butikken styrker forsvaret, og Dragen er den mest lønnsomme festningen i spillet. Å makse ut tårnene der (112 angrep til nivå 71) er en av de raskeste veiene til jevnlig tilførsel av rubiner og skip.

Felles regel: ikke gå inn i et kongerike hvis tårn du ikke har hær til. Et slott som bare står i Sanden uten å forsvare seg, er et mål — og angripere fra sekundærkongerikene plyndrer også spesialressursene.