Slik velger og leder du en allianse

Alliansen er noe jeg utsatte lengst i mine tidlige dager med Goodgame Empire - og den dag i dag anser jeg det som min største nybegynnerfeil. Det går an å spille solo, men det er et slit - alene klarer du ikke å forsvare deg mot en bølge av angrep, og du klatrer oppover i årevis, mens folk i en god allianse suser av gårde som på et transportbånd. En allianse gir deg beskyttelse, gaver, forskning, krigskamerater og handel du ellers ikke ville kommet i nærheten av. Jeg har skrevet ned det jeg skulle ønske jeg visste den gang - hvordan du velger riktig gjeng, og hvis du leder din egen, hvordan du unngår å kjøre den rett i grus på tre dager.

Hvorfor du ikke bør spille solo (fra egen erfaring)

Alene er du bare et lett bytte for enhver større spiller. Røverbaroner plyndrer ressursene dine, naboer tapper deg før hver eneste event, og du har ingen å skrive til for å få hjelp med forsvaret. Jeg kjenner det på kroppen - de første ukene tenkte jeg at jeg skulle bygge borgen min i fred alene, og resultatet ble at en mer aktiv nabo kom og hentet ut lageret mitt som om det var hans eget spiskammer. Jeg kunne ikke gjøre noe som helst med det. Kjenner du deg igjen?

Så snart du kommer inn i en anstendig allianse, puster du helt annerledes. Merket lyser over navnet ditt, og folk tenker seg om før de angriper, fordi de vet at gjengjeldelsen kommer fra tjue andre.

Konkret gir alliansen deg med en gang - alliansebonuser (mer ressurser, raskere bygg, bedre produksjon - de eksakte verdiene varierer med alliansens nivå), felles forskning som både du og de andre drar nytte av, og først og fremst støtte med enheter. Sender noen en hær mot borgen din, roper du om hjelp, og allierte fyller borgen din med forsvarsenheter. Det er forskjellen mellom en forsvart port og en plyndret borggård.

Bare ikke ta det som en klubb der du kun skal varme deg. Alliansen er et bytteforhold - du tar noe, du gir noe. Et dødt medlem som bare suger til seg bonuser og aldri sender støtte eller gaver, ryker ut først. Vær den de vil beholde - gaver, støtte, kommunikasjon, så har du en trygg plass i alliansen.

Slik kjenner du igjen en levende allianse fra et tomt skall

De fleste nybegynnere hopper inn i den første alliansen som inviterer dem. Det gjorde jeg også, og det var en feil - halvparten av alliansene på rangeringslisten er tomme skall der lederen ikke har vært pålogget på ukevis. Før du sier ja, sjekk et par ting - når medlemmene sist var pålogget (be helst om å få se listen - er halvparten «sist online for en uke siden», stikk derfra), om det skrives i alliansechatten, og om de har alliansforskning i gang og besatte råd.

En annen god pekepinn er antall medlemmer opp mot plassering. En allianse som er full til randen, men ligger lavt på listen, betyr som regel mange passive spillere. En mindre allianse som holder seg høyt oppe, kjører derimot på en aktiv kjerne - og der lærer du mye mer. Spør rett ut - «Hvor mange logger på daglig? Kjører dere felles angrep på eventer?» Ut fra hvor raskt og konkret de svarer, ser du om ledelsen er levende. Jeg har lært meg å vurdere først og fremst hastigheten - venter du to dager på svar på et enkelt spørsmål, har du fått svaret ditt uansett.

Og ikke la deg blende av et stort navn. Mange topp-allianser på listen kjører ikke på dyktighet, men på kjøpte rubiner - de har enorme borger fordi de har helt penger inn i det, og de overser deg som nybegynner. Selv ville jeg alltid valgt en mindre, ambisiøs gjeng der du lærer mekanikkene, får tilsendt støtte og blir tatt med på felles aksjoner. Der vokser du ti ganger raskere enn som det siste tannhjulet i en «prestisjefylt» allianse.

Hvilken verden ser du egentlig på?

GGE har flere kongedømmer - Frostens eventyr, Ødemarken, Ildtoppene og flere til - og aktiviteten varierer fra verden til verden. En allianse som blomstrer på hovedkartet, kan ha en død avdeling i en annen verden, der ingen sender deg støtte. Velg ut fra hvor du faktisk spiller. Det er en enkel sjekk på et halvt minutt, og den sparer deg for mange nerver.

Medlemsroller - hvem gjør hva, og hva som forventes av deg

En allianse er ikke bare en haug med folk, den fungerer gjennom roller og rettigheter. Øverst står lederen (grunnleggeren eller den som har overtatt tronen), under ham vise-ledere med rett til å invitere, kaste ut og erklære krig, og deretter vanlige medlemmer. Når du blir med, sjekk hvilke rettigheter du har - nye medlemmer har som regel svært få, og det er helt greit, tillit bygges over tid.

Lederen og vise-lederne fordeler ansvar - noen tar seg av forholdet til andre allianser, noen organiserer støtte ved angrep, noen tar seg av rekruttering. Ønsker du å vokse i alliansen, be om en oppgave. En aktiv spiller som på eget initiativ organiserer forsvar eller ønsker nybegynnere velkommen, kommer raskt opp i en høyere rolle.

Som vanlig medlem har du tre enkle plikter som gjør at du blir verdsatt - send gaver, svar på nødrop (selv om det bare er noen få enheter), og skriv i chatten. Det høres banalt ut, men de fleste medlemmer gjør det ikke - og det er nettopp på dem som gjør det, alliansen kjennes.

Gaver, forskning og bonuser - her tjener du det inn

Gaver er den enkleste måten å bidra på. Du gir direkte fra alliansemenyen, og hver dag har du en grense for hvor mye du kan sende, så det går ikke an å ta det igjen med én stor dose på slutten av måneden. Send heller jevnlig hver dag - en liten daglig gave er over tid mer verdt enn én stor gave av og til. Hos meg fungerer det slik at jeg sender gaven rett etter innlogging, før jeg tar fatt på noe annet, ellers glemmer jeg det garantert.

Ulike ressurser har ulik poengverdi i gavene. Vil du presse alliansenivået oppover, send det som veier tyngst i gaver, ikke bare overskuddstre.

Alliansforskning er et forskningstre betalt med allianseressurser, som øker produksjon, byggehastighet, styrken til enheter og forsvar for hele alliansen. Har du et ord med i laget, press på for at økonomi- og forsvarsforskning tas først - de gir alle umiddelbar nytte. Angrepsbonuser gir etter min mening først mening når alliansen har en kjerne av folk som faktisk fører krig.

Bonuser låses opp gradvis med alliansens nivå, så logikken er enkel - jo mer aktiv og raus gjengen er, desto høyere nivå, desto feitere bonuser, desto bedre for alle. Derfor er det så viktig å ikke sitte i en død allianse - der fryser bonusene fast på null, og du spiller som om du ikke hadde noen i det hele tatt.

Diplomati og kriger - når du skal kjempe og når du bør holde kjeft

Kriger i Goodgame Empire handler ikke om hvem som har størst ego, men om ressurser og kontroll. Før du erklærer eller godtar krig, se kjølig på situasjonen - har motstanderen aktive forsvarere? Sender de støtte til hverandre? En krig mot en allianse som er god til å forsvare seg og koordinere, tapper deg for enheter raskere enn du rekker å plyndre noe. En stor, passiv allianse full av sovende medlemmer er derimot et ideelt mål - der får du enhetene dine tilbake i byttet.

Diplomati er halve seieren. En god allianse har avtalt ikke-angrepspakter med sterke naboer og konsentrerer seg om svakere mål. Har du ansvar for forholdet til andre, eller leder du selv, hold kontakten med andre allianser gjennom meldinger - en avtalt våpenhvile beskytter deg mot en front til. Ingenting ødelegger en allianse raskere enn krig på tre fronter samtidig. Jeg så det utenfra hos en naboallianse, og det var som å se på et korthus falle sammen - først dro de mest aktive, så fulgte alle de andre etter, litt etter litt.

Og en grunnregel for vanlige medlemmer - start aldri en krig på egen hånd. Ett sint angrep på feil spiller kan trekke gjengjeldelse over hele alliansen. Før du angriper noen utenfor en offisiell krig, spør i chatten. Disiplin i angrep skiller respekterte allianser fra dem som ukentlig vasser rundt i kriger de selv har startet.

Når du selv leder - slik unngår du å kjøre alliansen i grus

Å lede en allianse er ekstra arbeid, ikke en trofé. Den vanligste måten å drepe den på, er lederpassivitet - så snart du slutter å møte opp i chatten, organisere og gi folk en grunn til å bli, sprer gjengen seg til mer aktive allianser. Vær pålogget så ofte du kan, og kan du ikke, deleger rettigheter til en pålitelig vise-leder, så alliansen ikke fryser fast.

Sett klare regler og kommuniser dem - minimumsaktivitet (for eksempel innlogging hver andre dag), plikt til å sende gaver og svare på nødrop, og hva som skjer ved brudd. Ikke kast ut passive medlemmer uten forvarsel - skriv først, gi en sjanse. Men sender et medlem verken gave eller forsvar på en uke og ignorerer det, gi plassen til noen aktiv. Døde sjeler fortynner bonusene og ødelegger moralen.

Ta deg av nybegynnerne bedre enn noen andre i nærheten - send dem støtte under angrep, forklar mekanikkene, ta dem med på felles aksjoner. Lojalitet kjøper du med oppmerksomhet, ikke ordre. Og hold fast på diplomatiet - et par gode pakter beskytter deg mer enn en dobbelt så stor hær. En allianse folk ikke vil forlate, kjenner du igjen ved at det er kø for å komme inn, ikke desperat verving inn i tomrommet.

Spørsmålet jeg får ofte

«Bør jeg forlate alliansen der jeg har vennene mine, men der ingen lenger spiller?» Dette får jeg kanskje oftest i innboksen. Mitt svar - skriv til lederen, gi det noen dager, og skjer det ingenting, gå videre. Bonuser i en død allianse ligger på null, ingen sender deg støtte, og vennene dine tar ingen fra deg - dere kan fortsatt skrive sammen og gjerne ta dem med deg videre. Følelser er fint, men de forsvarer ikke borgen din.

Tilbake til Guider og tips for nybegynnere.