De 10 vanligste feilene spillere gjør

Denne listen skrev jeg egentlig først og fremst for meg selv, for jeg gjorde de aller fleste av disse feilene på min egen borg. Forskjellen mellom spilleren som gir opp irritert etter en måned, og den som bygger seg et solid imperium, ligger ikke i hvor mange rubiner de kjøper. Den ligger i at den andre ikke gjør disse ti grunnleggende tingene. La oss gå gjennom dem en etter en, så du slipper det unødvendige strevet jeg selv har vært gjennom.

1. Du sender forsvarsenheter i angrep (og lurer på hvorfor det ikke funker)

En klassisk nybegynnerfeil. Du tar alt du har i kasernen, laster det inn i et angrep på en baron, og ser så halve hæren bli liggende igjen på slagmarken. Enheter i dette spillet har to verdier, angrep og forsvar. Og regelen er enkel, forsvarsenheter forsvarer, angrepsenheter sender du i kamp. Sender du en forsvarer til angrep, telles angrepsverdien hans, ikke forsvarsverdien han er sterk i. Og det er hele poenget, forsvarsenheter har ofte en elendig angrepsverdi, nesten null. I angrep er de derfor praktisk talt verdiløse, du sender dem bare i døden.

Før du angriper, sjekk statistikken i kasernen. I angrep er det angrepsverdien til enheten som teller, ikke forsvarsverdien. Sett dessuten sammen angrepshæren etter hva slags fiendtlig forsvar du møter, mot murer fulle av skyttere sender du flere nærkampenheter, mot en overvekt av infanteri setter du inn egne skyttere. Og la forsvarsenhetene bli hjemme i borgen, der gjør de akkurat det de er bygget for.

2. Du overser maten til hæren begynner å sulte

Tre og stein ser man, med dem bygger man hele tiden, så de tar alle vare på. Mat er den stille morderen. Hver enhet i hæren spiser noe, og så snart du havner i minus, begynner enhetene å desertere. Om morgenen logger du inn, har halvparten så mye hær, og skjønner ikke hvorfor.

Dette skjedde meg allerede de første ukene jeg spilte, jeg la meg med en balanse rett over null, og om morgenen sto halve kasernen tom. Siden den gang holder jeg nesten religiøst øye med den. Hold matbalansen alltid i pluss med en margin, ikke på kanten. Bygg ut gårder, sett riktige dekorasjoner ved dem for produksjonsbonus, ikke overdriv antallet enheter du ikke har grunnlag for, og sjekk om du ikke ligger like over null før du tar en pause på noen timer. Over natten hoper forbruket seg opp, og om morgenen vil du finne en hær, ikke en kirkegård.

3. Du oppgraderer bygninger som ikke gir deg noe

Fristelsen er stor, du ser oppgraderingsknappen, har ressursene, så du klikker. Men hver oppgradering koster både tid og materiale, og en god del av dem er helt overflødige i den fasen spillet befinner seg i. Å oppgradere pyntegjenstander eller en bygning du uansett bygger om snart, er rent tap.

Hold deg til prioriteringene. Først det som produserer ressurser og soldater, produksjonsbygninger, lagre (ellers flyter ressursene over og går tapt) og kasernen. Deretter borgens forsvar, hvis noen plager deg med angrep. Dekorasjoner tar du til slutt, og da helst på grunn av bonuser til produksjon og moral, ikke utseendet. Og oppgrader for all del ikke noe som ikke passer ditt nåværende nivå og din nåværende fase i spillet. Ett nivå opp på hovedbygningen åpner ofte mer enn ti småoppgraderinger andre steder.

4. Du sløser bort rubiner på tull

Rubiner er din eneste virkelig sjeldne valuta, og spillet er designet for at du skal bruke dem opp så fort som mulig. Fremskynde en bygning med noen minutter for rubiner? Ikke gjør det. Kjøpe påfyll av ressurser for rubiner, når produksjonen bare står stille en liten stund? Heller ikke. Det er akkurat den fellen alle går i, og så lurer de på hvorfor de ikke har noe igjen til det som virkelig lønner seg.

Spar rubinene til ting med langsiktig effekt, permanente oppgraderinger, plasser til byggmestere (flere parallelle byggeprosjekter er en enorm akselerator for hele spillet), eller virkelig gode tilbud i butikken som dukker opp iblant. Personlig vil jeg si at en ekstra byggmester nok er den beste investeringen jeg noensinne har gjort for rubiner. Før du kjøper noe, spør deg selv, sparer dette meg timer i fremtiden, eller bare minutter nå? Hvis det bare er minutter, hold fingrene unna. Og kjøp aldri en ressurs for rubiner, den kan du produsere selv. Tid kan du ikke produsere, men den er heller ikke alltid verdt rubinene.

5. Du angriper blindt, uten spionasje

Du ser en fremmed borg, har en hær, så du sender alt mot den. Og så oppdager du at den hadde murer fulle av skyttere, og hæren din ble oppløst uten at du fikk noe ut av det. Angrep uten rekognosering er hasard, der det nesten alltid er du som taper.

Send først en spion. Da finner du ut hva slags forsvar den har, hvor mange enheter og hvor sterke murer. Ut fra det setter du sammen angrepsbølgen, du vet om du trenger flere beleiringsmaskiner mot murene, om fienden har overvekt av skyttere eller infanteri, og om angrepet i det hele tatt lønner seg. Hos røverbaroner bør du dessuten huske at hver leir har sin egen fordeling av forsvar på borggård, porter og tårn, tilpass hvor du sender enhetene dine deretter. Noen sekunders rekognosering sparer deg for hele hæren.

6. Du spiller som ensom ulv utenfor en allianse

Mange tror de klarer seg selv, og at alliansen bare er en irriterende chat. Etter min mening er dette den dyreste feilen du kan gjøre i dette spillet. Uten allianse er du et lett mål, har ingen å hente beskyttelse, råd eller hjelp fra i forsvaret, og står utenfor all koordinering som ellers dekker ryggen din.

Finn deg en aktiv allianse så fort som mulig, ikke nødvendigvis den største, men den der folk svarer og hjelper hverandre. En god allianse sender deg forsterkninger når noen angriper deg, gir råd om hvem og når du bør angripe, og åpner tilgang til alliansehjelp og støtte. Er du ny, vær ikke redd for å spørre. Erfarne spillere hjelper som regel gjerne, for et sterkere medlem betyr en sterkere allianse. Å stå alene bremser deg bare her.

7. Du har ikke noe forsvar og lurer på hvorfor du stadig blir plyndret

Angrep er gøy, forsvar er kjedelig, sånn tenker de fleste nybegynnere, og så gråter de over at noen sterkere tømmer lagrene deres hver natt. Har du ingen fast forsvarsstyrke og solide murer i borgen, er du en gående minibank for andre.

Hold en fast forsvarshær hjemme, bygget av enheter med sterk forsvarsverdi. De sendes ikke noe sted, de venter på angripere. Invester i murer og forsvarsredskaper, for de mangedobler effekten av forsvarerne dine. Og skjul ressursene dine, det som ligger i den beskyttede delen av lageret, kan fienden ikke stjele, det du har over grensen, mister du. Det beste forsvaret er det en angriper speider på og bestemmer seg for at det ikke lønner seg.

8. Du lar byggmestere og kaserner stå og gjøre ingenting

Dette spillet handler i stor grad om at tiden går, selv når du ikke spiller, forutsatt at du utnytter den. Logger du deg av og lar byggmesteren stå uten arbeid og kasernen stå tom, sløser du bort timer som kunne jobbet for deg. Det er forskjellen mellom en spiller som vokser, og en som står stille.

Lag deg en rutine ved hver avlogging, gi byggmesteren en bygning eller oppgradering å jobbe med, sett i gang produksjon av enheter i kasernen slik at de trenes mens du er borte, og sjekk at ressursproduksjonen kjører for fullt uten at lageret flyter over noe sted. Legg helst de lange byggeprosjektene til natten eller til tider du uansett ikke spiller. En tom byggekø over natten er en mulighet du aldri får tilbake.

9. Du jager nivået på hovedbygningen for fort

Et høyere nivå på hovedbygningen høres ut som fremgang, så alle presser på for det. Fallgruven er at hvert nye nivå låser opp sterkere motstandere og høyere krav, og økonomien og hæren din må henge med. En spiller med høyt nivå på hovedbygningen og svakt fundament er bare et tykkere mål for andre.

Voks balansert. Før du oppgraderer hovedbygningen, forsikre deg om at du har nok ressursproduksjon, et solid forsvar og en hær som matcher det nye nivået. Det er bedre å vente litt, bygge ferdig fundamentet og først da oppgradere, enn å være en overvokst godbit som alle rundt deg plyndrer. Fremgang måles ikke i tallet ved hovedbygningen, men i hvor stabilt imperiet under det tallet står.

10. Du kaster bort ressurser i overfylte lagre

Produksjonen går, ressursene strømmer inn, du logger inn en dag senere og lageret har lenge vært på maks. Alt som ble produsert over grensen, gikk rett og slett tapt. Det er et usynlig tap, for du ser det ikke på kontoen, men i realiteten renner timevis med produksjon ut i sanden.

Ha alltid lagrene et skritt foran produksjonen. Kjenner du at ressursene hoper seg opp, enten utvid lageret eller bruk dem med en gang, bygg, oppgrader, tren enheter, hva som helst. Før en lengre pause bør du la det som får plass fortsette å produsere, og gjøre resten av ressursene om til bygninger eller soldater som blir ferdige i løpet av natten. En ressurs som ikke er produsert kan du ta igjen senere, en tapt ressurs er borte for godt.

Folk spør ofte hvilken av disse feilene som er verst

Folk skriver dette til meg ganske jevnlig, og ærlig talt har jeg ikke noe helt entydig svar. Måtte jeg velge én, ville jeg nok sagt å spille uten allianse (punkt 6), for den ene feilen gjør det samtidig umulig å rette opp de fleste av de andre, ingen gir deg råd, ingen sender forsterkninger. For en sånn spiller blir nok den sultende hæren fra punkt 2 verst. Skriv til meg hva du selv ville valgt.

Tilbake til Guider og tips for nybegynnere.