Guide for helt nybegynnere (nivå 1-20)
Jeg skriver denne guiden mest fordi jeg gjorde nesten alle tenkelige feil i Goodgame Empire da jeg begynte, og jeg vil gjerne spare deg for i hvert fall noen av dem. De første timene i spillet avgjør nemlig om du om en uke rir ut og angriper andre, eller sitter og gjemmer deg bak nedbrutte murer mens baronene bærer bort ressursene dine. Jeg tar deg gjennom nivå 1 til 20 slik jeg ville gjort det i dag, hvis jeg kunne begynne på nytt. Jeg lover ingen mirakler, men hvis du følger disse få prinsippene, har du ved nivå 20 en borg som ingen bare sånn uten videre våger å røre.
Ikke klikk deg gjennom opplæringen (men ikke bli hengende i den heller)
Når du hopper inn i spillet, tar rådgiveren deg i hånden og leder deg gjennom. Ikke klikk deg bare blindt videre. Opplæringen belønner deg for hvert steg du fullfører med rubiner, ressurser og ofte også en dekorasjon eller et fremskyndingskort. Dette er de billigste rubinene du noensinne får i spillet, for du betaler verken med tid eller penger for dem. Så hent dem alle, og ikke kast dem bort på den første dumheten du kommer over - jeg kommer tilbake til det.
Gå gjennom hele opplæringen nøye. Den lærer deg å bygge de første byggverkene, angripe det første målet og innta ditt første ytre landområde. Det viktige er at du er beskyttet mot angrep fra andre spillere så lenge startfasen varer, så du har ro til å bygge opp. Så snart spillet sender deg mot en røverbaron, bare kjør på - det er trygt, og du får både erfaring og bytte.
Og en ting mange nybegynnere ikke tenker over: ikke kast deg hodestups inn i den første alliansen som inviterer deg i løpet av den første timen. Gå først gjennom grunnleggende ting, så du vet hva spillet faktisk handler om, og se deg først etter allierte etterpå. Jeg kommer tilbake til alliansen lenger ned, for det er etter min mening en av de aller viktigste tingene i hele spillet.
Først økonomi, så krig
Helt i starten handler alt om én ting: å få i gang ressursstrømmen. Spillet står på fire ben - tømmer, stein, mat og mynter. Tømmer og stein får du fra tømmerhogster og steinbrudd, mat kommer fra gårder, og myntene strømmer inn fra husene og markedet. Uten ressurser bygger eller oppgraderer du absolutt ingenting, så ikke spar på dette.
Rekkefølgen som fungerer for meg: først tømmer og stein, fordi du trenger dem til alt annet. Deretter nok gårder til at maten ikke går i minus. Og legg fortløpende til hus, dels for myntene, men mest for innbyggerne. Innbyggerne er arbeidskraften din, og uten dem går byggverkene dine aldri for full kapasitet.
Min første borg så ut som en militærbase. Kaserner, militærbygg, soldater over alt - og samtidig mat i minus og ressurser på bunnen. En klassisk nybegynnerfeil. Du kan først forsørge en hær når du har overskudd av mat og ressurser, ikke før. Og enda en ting jeg først skjønte senere: byggverk kan oppgraderes til høyere nivåer, og en oppgradert tømmerhogst produserer langt mer enn to grunnleggende på lavere nivå. Så i stedet for å fylle hele borgen med nye byggverk, bør du heller heve nivået på dem du allerede har. Du vil uansett alltid ha for lite byggeplass, så bruk den fornuftig.
Ytre landområder, den egentlige motoren
Dette er det nybegynnere oftest overser, og så lurer de på hvorfor de vokser så sakte. Hovedborgen din er ikke det eneste du har. Etter hvert som du stiger i nivå, åpnes tilgangen til områdene rundt, de såkalte ytre landområdene, og det er dit mesteparten av ressursbyggene dine hører hjemme, først og fremst gårder, tømmerhogster og steinbrudd. I hovedborgen bør du først og fremst ha militære og defensive byggverk, samt den delen av økonomien som ikke får plass andre steder.
Hvert landområde har felter der en bestemt produksjon får en bonus. Bygg produksjonsbyggene nøyaktig på disse bonusfeltene. En gård på et felt med matbonus gir deg ekstra prosent helt gratis, og over lang tids spilling utgjør det en solid forskjell.
Ikke vær redd for å flytte og bygge om byggverk etter hvert som du får mer plass og nye landområder åpner seg. Selv gjorde jeg det motvillig i starten, det føltes som unødvendig arbeid, men det lønner seg. Hold maten lett i pluss, ikke overdrevent. Et matoverskudd utnytter du ikke smart uansett, mens hvert ekstra felt for tømmer, stein eller mynter hjelper deg å bygge og oppgradere raskere. Rundt nivå 6 til 10 åpnes flere byggeplasser og fremgang til ytre landområder, så bruk dem med en gang - ikke la dem ligge ubrukt.
Røverbaronene er din treningsring
Røverbaronene er dataprotivere på kartet, og i starten er de din viktigste kilde til erfaring, bytte og trening. Angrip dem gjerne hele tiden. Forsvaret deres er fast og forutsigbart, så du kan i ro og mak lære hele kampmekanikken uten risiko. Før du angriper, sjekk forsvarsoversikten. Der ser du hvilke enheter baronen forsvarer seg med og hvor mange, og ut fra det setter du sammen hæren og velger general.
Det grunnleggende prinsippet i kamp: enhetene deles inn i infanteri (nærkamp) og skyttere. Forsvareren har soldater plassert på murene, ved porten og på tårnene, og angrepet ditt retter seg mot venstre fløy, midten og høyre fløy. Send flere angripere mot den fløyen som er svakest, og bruk redskaper (stiger, rambukker, beleiringstårn) som svekker murenes forsvarsstyrke og øker effektiviteten til soldatene dine. Infanteri og skyttere har fordel over hverandre, så se hva baronen forsvarer seg med, og still opp enheter som har overtaket mot nettopp det. Generalen legger til sin bonus oppå det hele, så angrip aldri uten en general.
Og nå til forsvaret av din egen borg. Ha alltid en garnison hjemme, ikke send absolutt alt ut i angrep. Invester tidlig i nivåer på murer, port og tårn - befestninger løfter forsvaret ditt merkbart mer enn noen få ekstra soldater. Vær obs på at både baroner og spillere kan angripe deg, så la aldri borgen stå helt bar. Når den innledende beskyttelsen mot spillere tar slutt, ha en fredsavtale i bakhånd og slå den på når du er borte fra skjermen lenge eller over natten. For meg har det fungert fint å slå den på automatisk rett før jeg legger meg, rett og slett som en fast rutine.
Dette venter deg på veien mot nivå 20
Dette er skjelettet du kan sjekke deg selv opp mot for å se om du vokser riktig. De nøyaktige nivåene kan variere litt avhengig av events og spillversjon, jeg er ikke hundre prosent sikker på at det stemmer på tallet i dag, men rekkefølgen holder.
I de første nivåene (omtrent 1 til 5) fokuserer du rent på økonomi, den første kasernen og de første angrepene på røverbaroner. Bygg kroen så snart spillet lar deg. I kroen verver og betaler du kapteiner og generaler, og uten en general klarer du verken et skikkelig angrep eller forsvar, for generalen legger til styrke i kampen og leder hæren. Send aldri et angrep mot en spiller eller en større baron uten general.
Rundt halvveis (omtrent 6 til 12) tar du fatt på sykehuset. Ta dette på alvor. Sykehuset redder og helbreder en del av de sårede soldatene dine etter et tapt eller kostbart slag, i stedet for at du mister dem for godt. Uten det brenner du gjennom både hær og ressurser mye raskere. I denne fasen bør du også heve nivåene på murer, port og tårn, for angrep fra andre begynner å tilta så snart den innledende beskyttelsen din går ut.
På høyere nivåer (omtrent 13 til 20) har du økonomien i gang, flere ytre landområder åpner seg, samt sterkere enheter og redskaper til kamp. Her slutter du bare å overleve og begynner å velge selv hvem du våger deg på. Målet frem til nivå 20 er å ha solid produksjon på landområdene, et brukbart forsvar hjemme, og en general med en hær som takler både baroner og mindre konflikter med spillere.
Finn deg en aktiv allianse, ikke den første den beste
Så snart du mestrer det grunnleggende, finn deg en aktiv allianse og bli med. Det er det mest undervurderte trekket blant nybegynnere, og likevel fremskynder det veksten din mer enn noe annet. En aktiv allianse gir deg beskyttelse, for sterke allierte hevner deg, og da våger ingen seg lett på deg. Du får råd i chatten, felles mål og, viktigst av alt, muligheten til å sende hverandre støtte og forsvarere når det butter imot.
Ikke ta den første alliansen som inviterer deg. Se hvor mange medlemmer den har, om de er aktive (levende chat, nylig aktivitet) og hvilket nivå den har. En stor, aktiv allianse hjelper deg mye mer enn et dødt skall med et flott navn. Rett etter du blir med, spør i chatten hva du bør passe deg for i området og hvem du bør unngå å provosere. Erfarne lagkamerater sparer deg for timevis med feil du ellers måtte gjøre selv. Selv lærte jeg mer i alliansen enn av noen guide, denne inkludert.
Gjennom alliansen skjønner du også hvordan rubiner fungerer og når det lønner seg å bruke ekte penger (i starten trenger du det nesten aldri). Spillet kan spilles gratis, bare litt saktere. Spar rubinene til ting som reelt sparer deg for timer med venting eller redder hæren din, for eksempel å fremskynde en lang byggeprosess eller fylle opp hæren før en viktig aksjon. Ikke til kosmetiske kjøp.
Dere spør ofte når man bør angripe en levende spiller for første gang
Dette får jeg spørsmål om jevnlig. Mitt svar: senere enn du har lyst til. Så lenge du ikke har en general fra kroen, et sykehus til å helbrede sårede og en allianse i ryggen som hevner deg, er det ingen vits i å legge seg ut med noen. En sterkere nabo, eller hele alliansen deres, river fra hverandre borgen din, og da tilbringer du en uke med å lime økonomien sammen igjen. Bank løs på baronene, samle erfaring og bytte, og vent med spillere til du har det tryggheten fra de høyere nivåene gir deg. Og selv da gjelder det samme: la alltid en garnison bli igjen hjemme.
Feil jeg selv gjorde (som du slipper å gjøre)
Feil nummer én: bruke opp startrubinene på tull. I opplæringen og de første nivåene får du en solid haug med rubiner, og jeg brukte dem den gangen umiddelbart på å ferdigstille et billig byggverk med en gang. Det angrer jeg på den dag i dag. Hold på dem, og bruk dem bare på noe som reelt sparer deg for timer med venting eller redder hæren din. Dekorasjoner kan vente.
Feil nummer to: forsømme maten. Når maten går i minus, sulter soldatene, og både forsvars- og angrepsstyrken din synker. Etter hver gang du verver en ny hær, sjekk om du klarer å fø den. Feil nummer tre: sende hele hæren ut i angrep og la borgen stå tom. Nettopp da kommer noen og tar deg, det kan du stole på. Ha alltid en garnison hjemme.
Andre vanlige tabber: legge seg ut med en sterkere nabo eller en hel allianse før du har egne allierte; angripe og helbrede uten et ferdig sykehus, og dermed brenne opp hæren for godt; bygge militærbygg før økonomien; og ignorere daglige oppdrag og pågående events. Oppdrag og events øser ressurser og rubiner over deg, så fullfør dem. Og åpne spillet hver dag. Jevnlig innsamling av produksjon og fullføring av oppdrag bringer deg lenger enn én stor byggerunde i helgen, siden det meste av bygging og verving uansett går i sanntid, enten du er innlogget eller ikke. Selv spiller jeg det egentlig som en daglig rutine til morgenkaffen, noen minutter, så går jeg videre.
Tilbake til Guider og tips for nybegynnere.