Midtspillet på nivå 20-40
Nivå 20 er for meg det øyeblikket der spillet slipper taket i hånden din og virkelig begynner å bli interessant. Opplæringen har du bak deg, noen murer, de første soldatene, og nå viser det seg om du faktisk kan spille, eller bare klikke deg gjennom. Jeg har selv vært gjennom denne fasen flere ganger, og hver gang mistet jeg unødvendig hær eller ressurser et sted, så her skriver jeg ned hva som virkelig avgjør alt i midtspillet.
Først allianse, alt annet kan vente
Jeg setter dette først med vilje. Hvis du ikke allerede er med i en allianse, kan du godt lukke denne guiden og gå og meld deg inn i en. Jeg mener det. En solospiller i midtspillet er en ulv uten flokk.
Hva gir en allianse deg? Forsterkninger når noen angriper deg. Daglige bonuser fra alliansebygninger. Tilgang til kombinatoren, som er en alliansebygning der du bytter overskudd av én ressurs mot en annen du akkurat mangler. Og ikke minst folk som gir deg råd raskere enn noen wiki, denne inkludert.
Bare ikke ta den første alliansen som inviterer deg. Det gjorde jeg i starten, og jeg endte opp i en gjeng der chatten var stille i en uke i strekk. Se på aktiviteten, følg med på alliansechatten et par dager. En god allianse har aktiv ledelse, kjører allianse-eventer, og når alarmen går, sender noen deg forsterkninger til forsvaret. En død allianse med stille chat gir deg ingenting annet enn et navn under slottet.
Så snart du er med, delta aktivt. Send forsterkninger til medspillere, delta i allianse-kriger og spør om ting. De fleste erfarne spillerne gir gjerne råd om hvor du bør legge neste nivå på kasernen, eller hvordan du bør sette opp forsvaret for ditt nivå. Det sparte meg for uker med egne feil, og det vil spare deg for det samme.
Når du bør slutte å bare bygge og begynne å angripe
Opp til nivå 20 er det de fleste bare klikker på bygninger og samler ressurser. Ingenting galt i det, jeg gjorde det samme. Men nå må du bytte modus. Regelen min er enkel: så snart du har stabil produksjon av tømmer, stein og mat, og lageret jevnlig fylles til randen, send hæren ut. Det som flyter over fra lageret, er bortkastet.
Begynn med røverbaronene på kartet. Det er NPC-leirer hvor du trygt kan teste angrepsoppsett uten risiko for gjengjeldelse. Send en spion, les spionrapporten, og sett sammen hæren etter forsvaret du ser. Kamp i GGE deles inn i front (fremre voll og port) og to fløyer, venstre og høyre. Som angriper velger du selv hvor du slår til, og dit sender du troppene dine.
Her dabbet jeg skikkelig i starten. Jeg overså hvilken side baronen hadde tettpakket forsvar på, kjørte alt inn mot fronten der hovedstyrken hans satt, og fikk knapt halve hæren hjem igjen. Siden den gang leser jeg rapporten to ganger. Se hvor baronen har et hull, og rett angrepet dit.
På de første baronene bør du satse hovedsakelig på nærkampsenheter supplert med noen få skyttere, og ikke minst gi dem en general med angrepsbonus. Den gjør etter min mening mer nytte enn tjue ekstra soldater. Ikke bland inn Dragoš før rapporten forteller deg at du ikke har tårn og kjeler mot deg.
Og en ting til: ikke hopp rett på andre spillere. Å angripe en levende motstander utsetter deg for gjengjeldelse, og på nivå 20 til 30 har du rett og slett ikke forsvaret til å tåle en sint veteran med en erfaren hær. Baronene gir deg erfaring, ressurser og prestasjepoeng, og ingen brenner ned slottet ditt for det. Jeg vet det er fristende å prøve seg på naboen, men vent litt.
Hva du bør oppgradere først
I midtspillet har du ikke ressurser til å oppgradere alt samtidig. Du må prioritere. Jeg prioriterer tre ting: produksjonsbygninger (sagbruk, steinbrudd, gårder), lageret og kasernen med treningsplassen. Produksjon er drivstoffet til alt annet, lageret hever taket for hvor mye du kan holde på, og beskytter i tillegg en del av ressursene mot plyndring. Kasernen låser opp bedre og raskere trening. Jeg er ikke hundre prosent sikker på at denne rekkefølgen passer alle spillestiler, men den har fungert bra for meg.
Ikke glem boliger og kroen. De holder befolkningens tilfredshet oppe, og dermed også myntinntektene. Hvis humøret i slottet går i minus, kollapser myntproduksjonen, og plutselig har du ikke råd til lønn. Hold tilfredsheten på plussiden med dekorasjoner og kroen, så du har råd til høyere skatter.
Oppgrader forsvarsbygningene (murer, tårn, port) fortløpende, ikke først når noen angriper deg. En oppgradering tar timer eller mer, så du rekker garantert ikke å bygge forsvar reaktivt midt under et angrep. Økonomien har førsteprioritet, men hold forsvaret ett skritt foran det en angriper på ditt nivå kan sende mot deg. Og husk at forsvaret også avhenger av tropper stasjonert på murene. Steiner alene er ikke nok.
Økonomi versus hær
Den vanligste feilen jeg ser (og som jeg selv har gjort): spilleren pumper alt inn i hæren, trener opp en enorm styrke, og oppdager så at man går i minus på mynter. I GGE stikker ikke soldatene av i sanntid, nei, men så snart du havner i negativ myntbalanse, blokkerer spillet videre trening, og kommunekassen tømmes raskt. Du står igjen med en hær du ikke har råd til å utvide, og økonomien butter imot. Jeg husker jeg satt og stirret på en tom kasse og skjønte ingenting av hva som hadde skjedd. Hold forholdet slik at myntinntektene dekker lønnen med god margin, og at du fortsatt har noe å bygge for.
Tenk på lønnen (upkeep) for hver eneste enhet du trener. Store, dyre enheter spiser mynter selv når de står hjemme i ro. Fem hundre soldater som bare står hjemme til pynt, koster deg lønn og gir deg ingenting igjen. Tren en hær du faktisk bruker mot baronene, i forsvaret og på eventer, ikke en hær til utstilling.
Personlig holder jeg to atskilte lommer i hodet: ressurser til utvikling (bygging og oppgradering), og ressurser pluss mynter til militære operasjoner. Blander du dem, skjer det garantert at du vil angripe og ikke har mat til marsjen, eller vil bygge og har brukt alt på hæren. Planlegg produksjonen slik at du kan håndtere begge deler parallelt.
Prestasjepoeng og de første eventene
Prestasjepoeng er den stille drivkraften i midtspillet, og mange ignorerer dem helt. Åpne prestasjelisten og bruk den som en sjekkliste. Mange får du i farten (beseire X baroner, hent Y ressurser, oppgrader en bygning til et bestemt nivå), men når du bevisst går etter dem, gir det erfaring og belønninger du ellers går glipp av.
Eventer er din snarvei til utstyr du ellers ville slitt måneder for. Når det første store eventet dukker opp, typisk et samle-event der du løser oppgaver for poeng og klatrer på belønningslisten, planlegg det. Spar opp ressurser og hær på forhånd, så du løser oppgaver fra start og ikke først etter to dager når eventet er halvveis over. De beste belønningene ligger øverst på listen, og uten forberedelse når du dem aldri.
Om rubiner: ikke hast med å bruke dem på et event bare fordi 'det mangler noen få poeng'. Det er en premiumvaluta, spar den til det som faktisk gir deg fremgang, altså byggeplasser og premiumenheter. Å fylle opp ett enkelt event med dem er etter min mening bortkastet.
Midtspillet er et maraton
Én ting vil jeg si høyt, fordi dere spør om det hele tiden: ikke hast med noe. Du vinner ikke midtspillet i løpet av en helg. Jeg hadde en periode der jeg prøvde å ta igjen venner som lå noen nivåer foran meg, og det endte bare med at jeg brukte opp ressurser på ting jeg overhodet ikke trengte. Når ingenting er i gang, kan du gjerne slå av spillet og komme tilbake når byggingen er ferdig. Og spør deg selv: spiller jeg fordi jeg synes det er gøy, eller fordi jeg føler jeg må? Hvis det er det siste, gjør du noe feil.
Når det andre slottet og utvidelse lønner seg, og når det ikke gjør det
Rundt midtspillet åpner det seg muligheter for å ekspandere, enten med et andre slott, utposter eller ved å låse opp et nytt område på kartet. Det er fristende, det innrømmer jeg, jeg kastet meg selv ut i det. Men vent med å utvide til det første slottet ditt er i god stand. Et andre, halvferdig slott sprer bare kreftene dine tynt, og da blir begge svake.
Fordelen med flere baser ligger i ressursene: hvert område har sin egen produksjonsprofil, og flere slott betyr flere byggere som jobber parallelt. Ulempen er ekstra styring, forsvar og lønn. Klarer du ikke å forsvare ett slott skikkelig, gir det andre bare nok et mål for plyndrere.
Før du ekspanderer, still deg selv tre spørsmål. Har jeg det første slottet på et anstendig forsvarsnivå? Har jeg en stabil økonomi? Har jeg en allianse i ryggen? Tre ganger ja, sett i gang. Hvis noen av de tre haltet, fiks det først. Bredt og svakt lønner seg ikke i midtspillet, det har jeg testet på egen kropp.
Tilbake til Guider og tips for nybegynnere.