Slik fungerer kamp i Goodgame Empire

De første månedene spilte jeg kamp fryktelig, jeg kastet alt fra kasernen inn i et angrep og stirret så på en rød rapport. Utenfra ser nemlig kamp i Goodgame Empire triviell ut, du sender soldater, venter noen minutter, får en rapport. Men bak knappen «Angrip» kjører det en ganske solid maskin av fronter, fløyer og bølger. Så snart du forstår hvordan nærkamp dekker skytterne, og hvorfor forsvareren nesten alltid står bedre enn deg, slutter du å brenne av enheter unødvendig og begynner å knekke mål du tidligere ikke hadde sjanse mot. Jeg har skrevet ned hvordan jeg mener det egentlig henger sammen, og hvor det virkelig avgjøres.

Venstre, midtre og høyre fløy – her tapte jeg oftest

Angrep og forsvar deles inn i tre seksjoner, venstre fløy, midten, høyre fløy. Du som angriper sender bølger inn i disse tre kolonnene, forsvareren fordeler soldater og redskaper i dem. Og siden hver fløy telles for seg, foregår det ikke ett slag, men flere samtidig, og forsvareren klarer sjelden å forsvare alle tre like godt.

Jeg innrømmer at mine første angrep på spillerborger så slik ut at jeg delte hæren i tre like store deler, fordi det virket rettferdig og trygt. Resultatet? Svakt overalt. Mot et smart bygget forsvar er dette den vanligste måten å tape på selv med overtall.

Derfor bør du sende en spion før angrepet, når det er mulig. Viser rapporten en full midte og tomme fløyer, hell da hoveddelen av styrken din på den svakeste fløyen og bemann den andre bare symbolsk, så forsvarerne der ikke skyter deg i ryggen. Å sende flere soldater til en fløy du uansett knuser er en bortkastet hær, overskuddet flyter ikke over til noe annet. Konsentrasjon slår spredning, finn den tynneste fløyen og slå til der med full kraft.

Fremre og bakre rekke – nærkamp dekker skytterne

Hver hær, din og fiendens, står i to rekker. Foran står nærkampenheter, sverdmenn, spydmenn, som tar imot støtet. Bak står skytterne, altså bueskyttere og armbrøstskyttere, som skyter over hodene på egen fremre rekke og selv blir truffet først når de foran har falt.

Her er en detalj mange forstår feil (og som jeg selv lenge forsto feil), det er ikke to separate slag. Det er én samlet beregning av angrepsstyrken din mot forsvaret på den aktuelle fløyen, bare med en rekkefølgeregel, nærkampen din må først bryte gjennom fiendens fremre rekke, og først da når skytterne dine frem til deres skyttere. Sender du bare skyttere, har de ingen som dekker dem, og forsvarerens fremre rekke hakker dem i stykker før de i det hele tatt rekker å skyte. Sender du bare nærkamp, mangler du bakre ildkraft, og din fremre rekke blør ut på noe skytterne dine lett kunne tatt.

Så alltid full fremre rekke med nærkamp og bak den så mange skyttere som angrepskapasiteten tillater. Og husk, et overtall i én rekke flyter ikke over til den andre, ti ganger så mye nærkamp og null skyttere hjelper deg rett og slett ikke mot et skytterforsvar.

Hvordan styrken beregnes, og hvorfor befalhaveren avgjør

Forenklet fungerer det slik. Spillet legger sammen styrken til enhetene dine i den aktuelle rekken og på den aktuelle fløyen, legger til bonuser (befalhaver, borg, forskning, gjenstander, alliansefestning) og setter det opp mot summen av forsvaret på samme fløy. Rekkefølgen gjelder, nærkamp mot nærkamp, deretter skyttere mot skyttere, og ingen overlegenhet flyter over mellom rekker eller fløyer.

Befalhaveren er din største multiplikator, der er jeg ikke i tvil. Følg med på hva slags bonus han har, en befalhaver med bonus til skyttere ber om en hær full av skyttere, en befalhaver med bonus til beleiring lønner seg på et befestet mål. Angrip alltid med det beste du har åpnet, og sett sammen hæren etter hans bonus, ikke på måfå.

Og ikke undervurder forskning og gjenstander. Samme hær mot samme mål vinner eller taper bare ut fra hvilke teknologier og hvilket utstyr befalhaveren har. Før du klager på at «kamp er ren tilfeldighet» (jeg har hørt det fra alliansekamerater mange ganger), sjekk om du ikke går tomhendt mot noen som har alt oppgradert.

Ofte lurer folk på hvorfor de tapte selv om de hadde flere soldater

Denne meldingen får jeg kanskje oftest. Og svaret er nesten alltid en av tre ting, enten spredte du hæren jevnt over alle fløyene og forsvareren slo deg tilbake på hver for seg, eller så sendte du feil forhold mellom rekkene (for eksempel en haug nærkamp uten skyttere) og overskuddet flyter ikke over noe sted, eller du gikk rett og slett med en dårligere befalhaver og uten forskning mot noen som har alt oppgradert. Antall soldater alene betyr ingenting, det som avgjør er hvor og i hvilken sammensetning du sender dem. Hvor mange ganger har du bare sett på totaltallet? Jeg gjorde det lenge.

Murer, porter, tårn og borggård – dette utgjør forsvaret

Når du angriper en borg, kjemper du ikke bare mot soldater, men også mot bygninger. Murer og tårn gir forsvareren en solid forsvarsbonus og øker i tillegg kapasiteten, altså hvor mange forsvarere og redskaper som i det hele tatt kan stilles opp på fronten. Uten rambukker, beleiringstårn, katapulter og stiger kaster nærkampen din bort krefter bare på å komme over muren. Rambukker og katapulter retter seg mot befestninger, beleiringstårn og stiger får infanteriet opp, velg dem etter det som bremser deg mest i rapporten.

Vær forsiktig med porten. Ikke ta for gitt at det er det svake punktet. Hos baroner med standardforsvar stemmer det noen ganger, men en erfaren spiller forsterker heller porten med redskaper og gjør den til en felle, retter du hovedtrykket dit, går du rett i den. Jeg har selv lært denne leksen på den harde måten, og siden den gang gjetter jeg ikke, men leser rapporten for å se hvor forsvaret faktisk er tynnest.

På borggården avgjøres finalen, når murene har falt og forsvareren har mistet fordelen av veggene. Men angriperen har på grunn av forsvarets struktur en ulempe gjennom hele slaget, derfor bør du alltid angripe med en margin, ikke «akkurat nok». «Akkurat nok» holder ikke mot en befestning, punktum.

Angrepsbølger – et stort mål knekker du gradvis

En stor borg eller en fet baron tar du ikke med ett slag. Angrepet går i bølger, hver har et tak på enheter og beleiringsredskaper, og forsvaret forblir skadet mellom bølgene, den du dreper i første bølge, står ikke imot deg i den andre.

Bruk derfor de første bølgene som knuser, billige enheter pluss beleiringsredskaper mot murer, tårn og eliteforsvarere. Når fienden er utslitt, send da hovedangrepet med den beste befalhaveren din. Å kaste toppenheter og dyre redskaper inn i første bølge mot et fullt forsvar er den raskeste veien til å tape stort, jeg vet hva jeg snakker om.

Og les rapporten etter hver bølge. Spillet viser deg nøyaktig hvor mange forsvarere og redskaper som er igjen. Det har hendt meg flere ganger at det holdt med to bølger mindre enn jeg opprinnelig planla, og den sparte hæren sendte jeg rett videre til neste mål.

Hærsammensetning – les forsvaret og spar på toppenhetene

To spillere med samme antall soldater ender helt forskjellig ut fra hva og hvor de sendte det. Forsvares målet hovedsakelig av skyttere, bryter nærkampen din nok gjennom den tynne fremre rekken hans, men deretter skyter bakre ild deg i filler hvis du ikke har nok egne skyttere til å ta dem først. Regelen er enkel, forsterk akkurat den kategorien fienden er sterkest i, ikke hæren som helhet.

Hos røverbaroner gjentar forsvarssammensetningen seg etter nivå, så du husker fort en mix for konkrete trinn, på lave baroner holder billig nærkamp og noen rambukker, høyere nivåer vil ha en balanse av nærkamp pluss skyttere og katapulter mot tårnene. Hos spillerborger handler det rent om spionasje, les forholdet mellom nærkamp og skyttere i forsvaret og bygg motgiften nøyaktig deretter.

Og én besparelse som redder deg tusenvis av enheter, hold dyre toppenheter til PvP og store mål, send billig infanteri og beleiringsredskaper mot vanlige baroner. Jeg har selv plyndret en baron med en elitehær som jeg deretter ikke rakk å fylle på før naboen kom, og det hele for noen få ressurser. Rent tap.

Tilbake til Guider og tips for nybegynnere.