Tornekongen (Thorn King)

Tornekongen er eventet der jeg gikk skikkelig på trynet første gang. Ikke fordi hæren min var svak, men fordi jeg ikke la merke til at kommandanter ikke brukes her og at alt hviler på moralen. Så for at det samme ikke skal skje deg – her er alt jeg har lært siden. Selve historien er enkel og ganske dyster: en fortvilet konge ber om hjelp fordi kongeriket hans er oversvømt av den onde Nekromantikeren og hærene hans av udøde. Du skal kjempe deg gjennom en rekke tårn fulle av skjeletter helt fram til den siste festningen, der Nekromantikeren selv sitter. Ingen venting på forsvar, ingen PvP. Du angriper, tårn etter tårn, og hvert tårn som faller bringer deg nærmere de beste belønningene – rubiner, dekorasjonen Nekromantikerens trone og enheter fra kongegarden. Og det aller viktigste en gang til, for det overrasker mange: i Tornekongen brukes det IKKE kommandanter. Angrepsstyrken din bestemmes av hærens moral. Lav moral = svake angrep selv med det beste utstyret. Høy moral = skjelettene faller som et korthus. Hele denne guiden dreier seg om nettopp det.

Slik fungerer eventet

Prinsippet er rent offensivt. Foran deg ligger en rekke tårn som blir stadig sterkere, og til slutt står Nekromantikerens festning. Hvert tårn må du erobre med angrep. Jo lenger du kommer, desto flere udøde forsvarer det og desto hardere motstandertyper møter du. Du starter ved de svakere tårnene og jobber deg gradvis fram til dem der en skikkelig masse skjeletter venter.

Den sentrale mekanikken, og ganske utypisk for Empire, er moralen. Du setter ikke inn kommandanter slik du er vant til fra vanlige angrep – i stedet er det moralen til hæren din som bestemmer angrepsstyrken. Jo høyere den er, desto hardere slår du skjelettene og desto mindre tap tar du. Hold den høyt, helst godt over hundre prosent. Faller den for lavt, løft den først og gå så videre til neste tårn. Ellers fôrer du bare skjelettene med soldatene dine, og det har jeg prøvd på egen kropp – det er ingen fornøyelse.

Notat fra mitt eget spill

Da jeg spilte Tornekongen for første gang, sendte jeg et helt vanlig angrep mot de første tårnene, slik jeg pleier, og undret meg over hvorfor det bare kom rester av hæren tilbake. Moralen lå på bunnen, fordi jeg ikke hadde tenkt på den i det hele tatt. Først etter noen tapte bølger gikk det opp for meg at kommandanter ikke spiller noen rolle her og at moralen er den eneste spaken.

Siden da gjør jeg én enkel ting: jeg går ikke inn i eventet før moralen er pen og høy, og jeg sjekker den alltid mellom angrepene. Det høres banalt ut, men personlig vil jeg si at dette alene avgjør om du går ut av eventet med en haug rubiner eller med tomme brakker.

Hvem du kjemper mot

Motstanderne her er verken vanlige spillere eller alminnelige NPC-er. Du kjemper mot Nekromantikerens hær av udøde. I tårnene venter det i hovedsak to typer skjeletter: skjelettkrigere, som går i nærkamp, og skjelettskyttere, som overøser deg med piler på avstand. Hver av dem krever sin egen tilnærming, og det er nettopp her det avgjøres om tårnet faller lett eller om du knuser hæren din på det.

Mot skjelettkrigere har enheter som takler nærkampinfanteri godt vist seg å fungere – typisk tyngre skyttere som den tunge armbrøsten. Mot skjelettskyttere setter du derimot inn sterkt angrepsinfanteri som kjemper seg fram til dem, for eksempel tohåndssverdmannen. Før du går løs på et tårn, se hvilken type udøde som dominerer der, og sett sammen angrepet deretter. Feil forhold mellom enhetene koster deg unødvendige tap nøyaktig like mye som lav moral, så hold øye med begge deler samtidig.

Hva du får ut av eventet

Her skal du ikke vente deg noen poengbutikk. Belønningene får du konkret for erobrede tårn. Hovedgulroten er rubiner – du samler dem gradvis for hvert enkelt tårn, og klarer du hele veien fram til Nekromantikeren, blir det en pen haug. Etter min mening er eventet verdt å dra så langt som mulig bare på grunn av rubinene.

I tillegg finnes den tematiske dekorasjonen Nekromantikerens trone, som du setter opp i borgen som bevis på at du klarte det, og du kan også få enheter fra kongegarden, som er gode i seg selv.

Én ting folk ofte spør meg om: verktøy mot udøde kjøpes ikke i noen eventbutikk. Du finner dem i leiesoldatleirene. Produser dem underveis, så du har noe å presse de hardere tårnene med. Ressursene sparer du først og fremst til å fylle opp og lege hæren mellom angrepene.

Slik kommer du i gang

Allerede før starten bør du skaffe deg et lager av angrepsenheter. Du kommer til å brenne dem raskere enn du rekker å produsere, så la brakkene gå for fullt noen dager i forveien og bygg opp en reserve av både tunge armbrøster og tohåndssverdmenn – så du har noe mot begge typer skjeletter.

Så moralen. Finn ut hva du kan løfte den med, og gå bare løs på de første tårnene når den er pen og høy. Start med de svakere tårnene, få en følelse av hvor mange skjeletter hver tårntype forsvares av og hvilken type udøde som dominerer. Ut fra det finjusterer du så forholdet mellom enhetene til de hardere tårnene. Og ikke glem verktøyene mot udøde fra leiesoldatleirene – gjør dem klare på forhånd til de sterkere tårnene, der du vanskelig klarer deg uten.

Strategien som fungerer for meg

Hovedregelen kjenner du allerede: vokt moralen som ditt eget øye. Et angrep med lav moral er bortkastet hær. Før du går løs på et hardere tårn, forsikre deg om at den er høy, så hvert angrep sitter og tapene blir minimale. I Tornekongen er dette viktigere enn noe annet.

Det andre er sammensetningen etter motstanderen. Mot tårn med overvekt av skjelettkrigere sender jeg tunge armbrøster, mot tårn med skjelettskyttere tohåndssverdmenn. Se hva som forsvarer tårnet før hvert angrep, og skreddersy hæren. Verktøyene mot udøde sparer du til de hardeste tårnene, der de avgjør utfallet – ikke til de svake, som du tar uten dem.

Tredje punkt er tempoet. Ikke kast deg over de vanskeligste tårnene før du har nok enheter, oppfylt moral og verktøy. Tårn for tårn: erobre, fyll opp tapene, løft moralen, fortsett. Og spiller du i en allianse, så koordiner dere. Å dele hvilke enhetsforhold som fungerer mot hvilke tårn sparer alle for mange soldater. Hos oss i alliansen gjør vi det, og ærlig talt, uten det hadde jeg neppe turt å gå løs på enkelte tårn.

Feil jeg har sett (og noen jeg gjorde selv)

Den vanligste er å angripe med lav moral. En spiller som ikke skjønner at kommandanter ikke spiller noen rolle her og at moralen avgjør angrepsstyrken, deler bare ut hæren sin til skjelettene og undrer seg over hvorfor enhetene forsvinner. Løft alltid moralen først, angrip så. Ja, jeg gjentar meg selv, men det er med vilje.

Den andre klassikeren er feil sammensetning av enheter. Sender du feil type hær mot et tårn fullt av skjelettskyttere i stedet for angrepsinfanteri, mister du enheter helt unødvendig. Se hva som venter deg i tårnet, og tilpass deg.

Tredje feil – å sløse med verktøy mot udøde på svake tårn der du ikke trenger dem i det hele tatt, og så mangle dem på de harde. Spar dem til der de avgjør.

Og til slutt – ikke undervurder påfyll og legedom mellom angrepene. Å gå mot neste tårn med halv hær og synkende moral er å be om store tap. Bruk heller et øyeblikk på å fylle opp, og gå inn i hvert tårn for full styrke. Jeg er ikke 100 % sikker på at det gjelder helt likt for hvert eneste tårn, men på de hardere har det lønt seg hver gang.

Så for å oppsummere fra min side: Tornekongen er et event om forberedelse, moral og smart sammensatt hær, ikke om rå styrke. Husk at det ikke brukes kommandanter her og at alt hviler på høy moral. Bygg opp tunge armbrøster og tohåndssverdmenn i forveien, skaff verktøy mot udøde i leiesoldatleirene, og kjør så i ditt eget tempo – tårn for tårn, fyll opp hæren, hold øye med moralen og sett sammen hæren etter om tårnet forsvares av skjelettkrigere eller skjelettskyttere. For meg er dette en av de mest takknemlige måtene å samle en solid haug rubiner, Nekromantikerens trone og enheter fra kongegarden på. Og har du egne utprøvde enhetsforhold mot bestemte tårn, så skriv gjerne til meg – jeg legger dem gjerne til her.

Tilbake til Eventer og strategi.