Sluttspillet (level 40+)

Da jeg første gang nådde level 40, tenkte jeg ærlig talt at jeg hadde «vunnet» spillet. Borgen sto stødig, naboene lot meg være i fred, might var grei. Tre måneder senere så jeg på kartet og oppdaget at halve nabolaget hadde vokst meg over hodet, rett og slett fordi jeg satt stille mens de ikke gjorde det. Denne feilen er skremmende vanlig rundt førti – folk senker farten, slutter å investere, og blir så overrasket. Så denne teksten er for deg som allerede vet hva en flanke og et borggård er, og som vil presse mest mulig ut av sluttspillet. Grunnleggende ting forklarer jeg ikke her, vi går rett på sak.

Alliansen først, alt annet kommer etterpå

Jeg setter dette bevisst først, for etter min mening er det den viktigste avgjørelsen i hele sluttspillet. En solospiller etter førti har ingen sjanse. Uansett hvor høy might du har, kan en koordinert gruppe sende bølge etter bølge mot deg til du ligger nede. En god allianse er både forsikring og vekstakselerator.

Hva du bør se etter og hvordan du bør oppføre deg i alliansen:
- Velg etter aktivitet, ikke etter navn. Aktiv ledelse, folk online i ulike tidssoner (for å dekke nattlige angrep) og fungerende kommunikasjon via chat eller Discord – det er nøkkelen.
- Alliansen gir deg delte ressurser, støtte med tropper (garnisoner til forsvar fra allierte) og ikke minst backup når noen sterkere angriper deg.
- Vær et nyttig medlem. Send støtte, delta på events, hold avtalte posisjoner. Et passivt medlem som bare tar imot, varer sjelden lenge – det har jeg sett utallige ganger.
- Følg med på alliansenivå, forskning og bonuser. En sterk allianse har oppgraderte bonuser som reelt hjelper deg i hver eneste kamp. Det er stor forskjell på å være i en toppallianse og i en tilfeldig gjeng.
- Hold deg til alliansens regler om mål og våpenhviler. Én soloaksjon som gjør en sterk nabo sint, kan trekke hele alliansen inn i krig. Og tro meg, ledelsen takker deg ikke for det.

Slutt å sitte hjemme, ekspander til flere kongeriker

Det store imperiet slutter etter hvert å strekke til, og gir framfor alt ikke lenger ordentlig progresjon. Sluttspillet foregår et annet sted – i Evigvinterbreen, Den brennende sand og Ildtoppene. Hvert kongerike har sin egen spesialressurs og sine egne regler du må tilpasse deg – andre bonuser, andre råvarer til oppgraderinger, en annen kampstil.

Det jeg vil råde deg til:
- Ikke ekspander til et nytt kongerike før du klarer å forsvare en borg der. En svak borg i et fremmed kongerike er bare et plyndringslager for sterkere spillere.
- Bygg gradvis opp produksjonen av den lokale spesialressursen i hvert kongerike. Disse råvarene er ofte flaskehalsen for hele utviklingen – uten dem kommer du ikke videre med verken bygg eller utstyr på høyere nivåer.
- Ikke undervurder utposter i sekundære kongeriker. Nettopp den utvinningen skiller spilleren som stagnerer, fra den som vokser jevnt og trutt.
- Tenk gjennom rekkefølgen. Det er ingen vits i å kjempe deg inn i Ildtoppene når du ikke har fikset isen og sanden. Gå fram etter hvor du faktisk klarer forsvar og logistikk.
- Og glem ikke at en del av sluttspillet foregår utenfor de klassiske kongerikene – Ytre riker (Outer Realms) og lignende områder har egne råvarer og belønninger som du ikke kommer til via hovedkartet.

Et nettverk av borger og utposter, ikke én festning

I sluttspillet spiller du ikke lenger for én borg, men for et helt nettverk av baser. En andre borg og flere til, ressurslandsbyer og utposter gir deg mer råvarer, mer hærkapasitet og mer might. Men også flere steder du må forsvare.

- Plasser utpostene slik at de dekker utvinningen av nøkkelråvarer, ikke tilfeldig. Hver har sin rolle – enten utvinner den, eller så holder den en strategisk posisjon nær alliansen.
- Ikke undervurder ressurslandsbyene. Høyere produksjonsnivåer for tømmer og stein avgjør hvor raskt du rekker å reparere murene og bygge opp igjen etter hver kamp.
- Ikke spre deg mer enn du klarer å forsvare. Fem halvferdige baser uten skikkelig forsvar er verre enn tre godt befestede. Angripere finner alltid den svakeste – det er bare kartets lov.
- Fordel råvarereservene dine. Har du alt i én borg og en bølge av angrep kommer, står du tomhendt. Å dele mellom borgene fungerer som en støtdemper.

Kommandanter og utstyr, det er her kampene vinnes

Etter level 40 avgjøres ikke lenger utfallet av en kamp av antall soldater, men av kombinasjonen kommandant, dennes ferdigheter og utstyr. To spillere med samme hær kan få helt forskjellig resultat, avhengig av hvem som har den beste kommandanten og de riktige gjenstandene på riktige soner. Dette tok meg lang tid å forstå – lenge trodde jeg at jeg kunne «vinne på antall», og bare brant opp soldater.

Prinsipper som har fungert for meg:
- Spesialiser kommandantene. Egne til angrep, egne til forsvar. Én altmuligkommandant er svakere enn to spesialiserte.
- Sett sammen utstyret i sett etter rolle. Bonusene på murfronten, venstre eller høyre flanke og borggården legges sammen – målet er å presse maksimalt med bonuser inn i den sonen kommandanten betjener.
- Følg med på hva motstanderen bygger på flankene og frontene, og velg utstyr og troppfordeling deretter. Et angrep uten hensyn til forsvarets oppsett er bare sløsing.
- Utstyr produseres og oppgraderes i spesialbygg og krever ofte råvarer fra andre kongeriker – enda en grunn til å ekspandere. Planlegg produksjonen i god tid, det er ikke gjort på et par timer.
- Oppgrader ferdighetstrærne til kommandantene fortløpende. En kommandant uten skills er bare en dyr figur.
- Samle spesialkommandanter fra events (samuraier, ulike unike helter). Noen få gode gir deg mer enn ti grunnleggende.

Alliansekriger og store events

Her utspiller det beste av sluttspillet seg, og her vokser might raskest. Alliansekriger og store serverevents er hovedkilden til rask vekst, sjeldne råvarer og utstyr du ikke får tak i andre steder.

- I alliansekriger spilles det ikke solo. Koordiner angrepene – konsentrerte bølger mot ett mål samtidig knekker et forsvar du aldri ville brutt gjennom alene. Avtal timing i chatten.
- Forbered lager av tropper og råvarer før krigen. Krig betyr konstante tap og reparasjoner. Den som ikke har reserver, faller av tempoet etter andre dag.
- Behandle store events som et maraton. Berimond, Nomaderaid, oppgjøret med Khanen, sesongaksjoner – belønningene er trappet opp, så jevnlig daglig deltakelse gir deg mer på sikt enn ett stort engangsforsøk.
- Events er den beste veien til unike kommandanter og utstyr. Ofte er det nettopp eventbelønningene som skiller en gjennomsnittsspiller fra en toppspiller.
- Følg med på reisetid for hæren og timing. Å sende soldater til den andre siden av kartet rett før eventet slutter, lønner seg ikke alltid hvis de ikke rekker å komme tilbake og bli med.

Dere spør ofte hvorfor noe skal endres når might fortsatt er høy

Fordi might ikke er en tilstand, men en trend. Jeg spør folk tilbake – vokser den uke for uke, eller står den stille? Den som står stille, synker i realiteten på kartet, for de andre stopper ikke. Jeg er ikke hundre prosent sikker på nøyaktig hvor grensen går for når du ikke lenger kan tas igjen, men av egen erfaring vet jeg at noen måneders latskap rundt level 40–50 er fryktelig vanskelig å ta igjen. Og du da? Har du noe under bygging akkurat nå, eller står borgen din bare der?

Slik holder du veksten i gang med tempo og reserver

Den største fienden i sluttspillet er ingen fra kartet, men stagnasjon. Mange spillere på level 50+ bare sitter, forsvarer seg og kommer ingen vei. Might vokser da med en bit i uken, mens aktive spillere legger på mangedobbelt så mye.

Vaner som personlig holder meg i bevegelse:
- Alltid ha noe under bygging eller oppgradering. En tom byggekø er bortkastet tid. Planlegg framover, så ikke råvarene hoper seg opp til ingen nytte.
- Følg med på might som en trend, ikke som ett enkelt tall. Står den stille, let etter bremseklossen – som regel en manglende råvare fra et annet kongerike eller uferdig utstyr.
- Ikke kast bort progresjon på unødvendige tap. Å angripe noen sterkere uten sjanse er å brenne ressurser som bedre kunne vært investert i vekst.
- Smelt om gammelt utstyr til materiale for nye, bedre stykker. Kommandanter du ikke lenger bruker, kan du høyst avskjedige – de blir ikke til materiale, så pass på at du ikke avskjediger noen du senere får bruk for.
- Ha et klart mål – neste kongerike, et bestemt utstyrssett, en toppallianse – og gå mot det steg for steg. Sluttspillet belønner utholdenhet, ikke ett stort trekk.

Sluttspillet i Goodgame Empire er en helt annen disiplin enn begynnelsen. Det handler ikke lenger om å klikke raskt, men om å klikke smart og framfor alt ikke stoppe. Ekspander til Evigvinterbreen, Den brennende sand og Ildtoppene for råvarenes skyld, bygg et nettverk av borger og utposter i stedet for én festning, spesialiser kommandantene og sett sammen utstyret deres etter sone – front, flanker, borggård. Finn deg en aktiv allianse, for solo i sluttspillet finnes rett og slett ikke, og kast deg ut i alliansekriger og events som Berimond eller oppgjøret med Khanen. Og husk framfor alt det jeg selv lærte på den harde måten – i det øyeblikket du slutter å vokse, begynner du å falle, for de andre stopper ikke. Hold tempoet oppe, planlegg framover og ha alltid noe under bygging. Slik blir en spiller som «vant» ved level 40, til en spiller kartet frykter. Har du egne triks for sluttspillet som fungerer, skriv gjerne til meg, jeg utfyller gjerne artikkelen.

Tilbake til Pokrocile.